Jeg har undervist norsk i Australia i snart 25 år, og er det én ting jeg vet, så er det at det er mange måter å lære norsk på.

Motivasjon er en stor drivkraft, og vi er alle drevet av forskjellige ting. Hva som motiverer en språkstudent er ikke så nøye, tror jeg. Det som er viktig, er at du er motivert, og at du har lyst til å lære mer av og om et språk.  

Kanskje tror du at du må ha norsk familie, en norsk partner eller reiseplaner for å lære norsk. Absolutt ikke. Musikk, kultur, historie, laksefiske, skandinavisk design, litteratur, norsk film – det er så mange grunner til at studentene jeg har møtt gjennom årene har hatt lyst til å lære norsk.

There is no single reason to learn Norwegian

Familie og venner er selvfølgelig en motivasjon for mange, men det kan også være reise, jobb, en utfordring, norsk natur og historie, kunst og kultur. Og dermed blir det man ønsker å lære, lese og snakke om også forskjellig.

En dame som tok norsktimer med meg hadde med seg skandinaviske interiørmagasiner, og vi satt og jobbet med disse. Det var så inspirerende, for hun var veldig bevisst på at hun ikke hadde noen planer om å ha lange, dype samtaler på norsk. Hun ønsket bare å kunne lese litt i blader og magasiner og forstå skilt når hun skulle reise rundt i Skandinavia og Europa. Hun brukte temaer som hun selv var interessert i.

Andre studenter har lest og skrevet om britisk og norsk kongehistorie. Noen ønsker å snakke om nyheter og aktuelle saker fra Norge, mens andre er fascinert av vikingtiden og middelalderen og leser Håvamål. Andre igjen hører på podkaster og ser programmer på YouTube om friluftsliv og alternative livsstiler.

There is no single right way to learn

Jeg har hatt studenter som har vært på norskkurs i Norge og samtidig tatt timer med meg, og jeg har studenter som har tatt timer før eller etter andre norskkurs. Og selvfølgelig er det mange som aldri har tatt en norsktime eller gått på norskkurs tidligere. Men mange har prøvd forskjellige tilbud på nettet, som for eksempel Duolingo.

Min tydeligste erfaring er at privattimer kan være særlig nyttige når man ønsker å fokusere på spesielle mål, eller rett og slett trenger noen å snakke og arbeide sammen med når man ikke er en del av et norskspråklig miljø.

Jeg lærte også fort, både i mitt eget og andres forhold til norske partnere, at partneren ikke alltid er den beste norsklæreren. For å lære språket trenger man ofte noen mer «nøytrale» å snakke med, og noen som kan forklare hvorfor ting er som de er, ikke bare hvordan.

Fordelen med fysiske norskkurs er at man kan treffe andre som lærer språket. Det kan være veldig motiverende og berike hele opplevelsen. Omgivelsene kan også by på kulturelle opplevelser.

Jeg syntes det var veldig inspirerende å kunne bruke lokalene – og de norske vaflene – på den norske Sjømannskirken i Sydney da jeg underviste norskkurs der. Det skapte et godt miljø. Da vi måtte flytte ned til Manly Community Centre, var det veldig hyggelig å kunne gå på den svenske kafeen Fika etterpå og ta en kaffe, et åpent smørbrød eller en kanelsnurr.

Språk er jo alltid en del av en større helhet.

Noen elever har norske flagg, skandinavisk design eller suvenirer på bordet der de sitter og tar timer på nett. Nordiske klær eller smykker kan også være en del av det. Hva vi omgir oss med for å skape inspirasjon, er forskjellig, og det er nettopp det som er så fascinerende og inspirerende.

Selv sitter jeg her med min rosa og hvite Marimekko-kopp, og et rosa vaffelhjerte til å sette koppen på.   

Showing up matters more than doing everything perfectly

Gode rutiner, egenstudier og fokus gir resultater. Det kan høres selvsagt ut, men jeg har lyst til å understreke det fordi det er så tydelig i min erfaring.

Vi opplever selvfølgelig platåer i læring og utvikling iblant, men det er noe med det å bare «show up on the mat». Det hjelper oss med å bygge en rutine som gjør det enklere å fortsette etter hvert.

Studenter som kommer til en norsktime selv om de en uke ikke har hatt tid til å jobbe med norsk mellom timene, bygger likevel opp en rutine. Sakte, men sikkert blir de tryggere i norsktimen, og dermed åpner de også opp for mer læring.

Norwegian is messy – and that is OK

En ting som er sikkert, er at alle australere som lærer norsk allerede har tatt på seg en ekstra utfordring. Det er mer krevende å lære et språk når du ikke bor i landet hvor språket snakkes, selv i dag når vi har så mange ressurser tilgjengelige.

Jeg hører jevnlig fra studenter at nordmenn ikke alltid er like flinke til å snakke norsk med utlendinger og innvandrere. De går gjerne over til engelsk. Det er selvfølgelig ofte raskere og enklere.

Da må man rett og slett noen ganger si: «Jeg vil gjerne snakke norsk. Jeg trenger å praktisere norsken min.»

Og naturlig norsk kan være vanskelig å forstå. Ingen snakker ett og ett ord tydelig og lett gjenkjennelig i en vanlig samtale. Vi uttrykker oss i fraser, og alle språk er mer eller mindre melodiske og rytmiske. I tillegg kommer alle de norske dialektene.

Derfor er lyttetrening med naturlig dagligtale – gjennom YouTube og andre videoer og medier – kjempebra for å bli vant til hvordan språket faktisk høres ut.

Og til slutt: De studentene mine som snakker og forstår norsk mest flytende, på B2–C1-nivå, er ikke nødvendigvis de som snakker feilfritt norsk eller uten aksent.

Det er de som liker å bruke norsk, som ikke er redde for å gjøre feil, og som jobber jevnlig og fokusert.

English summary

After almost 25 years of teaching Norwegian in Australia, one thing has become very clear to me: there is no single reason to learn Norwegian, and there is no single right way to learn it.

My students have been motivated by family, travel and work, but also by music, history, literature, Scandinavian design, nature and simply the challenge of learning something new. Some want to speak Norwegian, while others mainly want to read, listen, sing or understand family members.

People also learn in different ways. Some enjoy group classes, others prefer private lessons, and many combine lessons with online resources and independent study.

What seems to matter most is consistency. You do not need to study perfectly every week. Continuing to show up, use the language and return to it regularly makes a difference.

And real Norwegian can be messy. People speak quickly, words flow together, dialects vary, and Norwegians may sometimes switch to English before you have had a chance to practise.

The students who become the most confident Norwegian speakers are not necessarily those who speak without mistakes or without an accent. They are often the ones who enjoy using the language, are willing to make mistakes and keep going.